søndag 23. mars 2014

Oppdatering fra Thailand

En aldri så liten oppdatering fra Thailand!

Bildet sier mer enn tusen ord, men jeg kan jo legge til at vi har Suverent!

tirsdag 18. mars 2014

Reisefeber

Dere som har lest det jeg har skrevet tidligere og fulgt med i de årene bloggen har eksistert, eller for den del dere som også kjenner meg utenom, vet sikkert ganske godt allerede at jeg har en forkjærlighet for å reise og oppleve nye steder. Til dere andre som har falt innom eller som ønsker å følge med på min vei i livet, så skjønner dere sikkert med disse få ordene at reising med familie og venner betyr en hel masse!

I begynnelsen av Mars dette året var jeg og mamma i Berlin. I utgangspunktet dro vi på grunn av en konsert med James Blunt, noe som var en fantastisk opplevelse! Vi ønsket å gjøre litt mer ut av det, ikke det at en konsert med han ikke er stort nok i seg selv, men å ta inn på hotell for noen dager fristet oss veldig. Så vi bestemte oss for å dra søndag morgen og komme tilbake onsdag kveld. Slik fikk vi sett en hel masse i Berlin. Berlin er jo så gedigent, at det å rekke over alt er ikke mulig på de få dagene, men vi hadde det utrolig fin og jeg vi fikk sett og vært på mange kjente fasiliteter som Potsdamer Platz, Braden Burger Tor og Reichstag building. Berliner domen og Maria kirka. Pådhuset, Alexanderplatz og fjnernssynstårnet, samt Chalottenburg slott, hvor vi også tilfeldigvis kom borti den filipinske kongressmann. Vi bodde i bydelen Mitte i Friedrich Strasse som er en av de legendariske handlegatene i Berlin. 

Det kommer et eget innlegg med bilder av Berlintur og nærmere beskrivelser. 

Etter å ha vært hjemme i knapt to uker klør det i fingrene for å dra ut i den store verden igjen. Jeg og ei venninne, Marthe bestillte tur en til Thailand i januar, og i morgen har reisedagen kommet (jeg er oppe litt sent, så jeg velger å betrakte morgendagen som dagen etter jeg har sovet). 

Vi skulle i utgangspunktet bo på en øy, Koh Poda, noe vi begge så veldig frem til. Det er en veldig fin øy som ligger utenfor Krabi, Ao Nang. Til tross for at det var ganske enkel standar, noe som taler litt for seg da det var et par timer med strøm via et agregat på morgenen og kvelden, var vi godt forbredt på dette. 

Så dette var planen. 14 overnattinger på Paradisøya som den så fint blir kalt. Helt til i dag da jeg fikk en telefon fra en mann jobbende med hoteller fra hotels.com. Hotellet vi skulle bo på var blitt stengt og vi fikk tilbud om å bo på et annet. Vi vurderte flere hoteller til vi landet på to stykker. Det var ganske store prisforskjeller fra det vi i utgangsunktet vi hadde betalt, men hva gjør vel det når det kommer oss til gode?

Det er meldt strålende sol og flust med varmegrader! GLEDE SEG!




Det blir litt stille på bloggen fram til etter jeg har vært på ferie, men du skal ikke se bortifra at det dukker opp et innlegg. Eller så er dere velkommen til å følge meg på Instagram, Marthe_A.

mandag 17. mars 2014

Synstest og lesebriller

Jeg har lenge gått å tenkt på at jeg brude ha tatt en synstes, og i dag ble det endelig noe av. Jeg ser alt jeg vil se, og har sånnsett ikke problemer med synet, men jeg blir fort sliten i øynene når jeg leser mye og føler at dette kunne ha blitt bedre med lesebriller. Det var også noe jeg fikk bekreftet etter synstesten, da "øynene faller litt ut" når de blir slitene og bruker krefter på å fokusere igjen. Dette var ikke et stort problem, men det kunne være ubehagelig og gi en følelse av at man blir fort sliten av å lese, se på tv og pc. Så jeg prøvde en del briller for å se hvilken innfattning jeg kunne tenke meg. Det var vanvittig mye forskjellig, og med min ubeslutsomme evne tok jeg på, så på og prøvde utallige modeller. Jeg tok også med fire stykker med hjem:
I morgen skal jeg prøve flere typer på en annen brilleforetning, disse er fra Synsam og er av ulike designermerker. Selv likte jeg de som er overhverandre på høyere siden. 

Hva synes du?

søndag 16. mars 2014

La meg begynne, eller rettere sagt fortsette



Det er mye som har skjedd siden sist jeg skrev! På en måte føles det ganske så merkelig at jeg igjen sitter her og taster ivrig på tastaturet for å formidle viktige og mindre viktige ting fra livet mitt.

Jeg ser at de siste innleggene som ble postet fra midten av juli for nærmere ett år siden og tidligere, inneholder alt fra bursdagsfeiring, avisartikkel om kutt i psykiatrien, dagbehandling på RASP og bilder fra Spania. Og, en rekke andre bilder og skriblerier, som gjerne kan leses og sees om ønskelig. Så, siden dette har det skjedd en hel masse som ikke lar seg formidle med få ord.

Så la meg begynne, eller rettere sagt fortsette.

I månedsskifte Januar/februar troppet jeg opp på Ullevål sykehus, med samme mål som ni andre damer og menn, om å få en bedre hverdag gjennom dagbehandlingen på regional avdeling for spiseforstyrrelser. Det ble en tøff start etter å ha blitt skrevet ut fra medisinsk avdeling kun to dager før, noe som senere skulle vise seg å prege behandlingen. Mandag- torsdag overnattet jeg på pasienthotellet og tirsdag - torsdag var det behandling på dagtid som inneholdt kognitive grupper, individuellterapi, mindfulness, kostholdsveiledning, måltider og hvilestunder, samt en rekke undersøkelser som kreves hvis man skal behandle spiseforstyrrelser. Jeg følte hele tiden at jeg hang etter de andre og at jeg hadde fått en for dårlig start til å kunne få noe ut av oppholdet. Til tross for motgangen jeg kjente i meg på ga jeg ikke opp, og jeg hadde virkelig bestemt jeg for at jeg skulle gi jernet som det så fint heter. Helt til påsken kom. Vi hadde behandlingsfri flere dager som følge av helligdagene, og det var da det gikk galt.   Jeg kom tilbake til avdelingen ganske så dehydrert, og jeg kunne ikke følge opplegget som resten av gruppen. Zombien som jeg ble kalt av legen der, var visst for syk til å kunne fortsette i det opplegget, og jeg ble sendt hjem. Jeg kjente at jeg var utrolig sint og frustrert på det tidspunktet, at noen som skal sitte med så mye kompetanse kunne gi opp så lett.  Men, nå forstår jeg. Jeg forstår jeg ikke var der i meg selv og at jeg ikke var mottakelig for så mye inntrykk på det tidspunktet. Mye av grunnen tror jeg er fordi jeg fikk en så dårlig start, ikke at jeg ikke var motivert. Det ble avholdt flere møter med behandlerne mine og vi fikk ordnet opp i dårlig kommunikasjon og prosessen forøvrig.

Videre fortsatte jeg i behandling som før hos psykologen og legen min, sammen med jobbing på Krutt Espressobar, samt noen ekstravakter i hjemmetjenesten. Sensommeren og høsten var en svært vanskelig tid. Jeg hadde flere innleggelser på medisinsk avdeling i påvente av innleggelse på Regional avdeling for spiseforstyrrelser døgnavdeling som vi søkte til tidligere på sommeren.

Nå tror du kanskje at jeg hele våren, sommeren og høsten gikk og var veldig deprimert å lei livet, men det var jeg absolutt ikke. Jeg hadde mange koselige stunder hvor jeg nøt tiden sammen med familie og venner, og tok imot hver eneste varmende solstråle med et stort smil. Jeg var på distriktets årlige sommershow, Sommerslagere og Urbane Totninger sammen med ei venninne,  syklet Rallarvegen med Vidar, samboeren til mamma, og rundt Mjøsa med ei venninne. Jeg også gikk til innkjøp på en gul havkajakk.

Men, jeg var veldig fanget av spiseforstyrrelsen, noe som førte til en destruktiv adferd i forhold til lite mat, mye jobb og trening. Det var slik jeg ble sykere. Jeg ble innlagt på lukket psykiatrisk avdeling i etterkant av siste re-hydrering, for å komme meg mer på beina før jeg skulle ta over ansvaret igjen selv. Der ble jeg søkt til enhet for spiseforstyrrelser, tidligere 1C (som følge av psykiatrikuttene) hvor jeg har vært innlagt tre ganger tidligere. I førsteomgang var det ment til å være en mellomstasjon for RASP, men siden jeg ikke ble tilbydd innleggelse før januar dette året takket jeg nei til plassen og var på enheten til begynnelsen av februar, totalt fire måneder.

Utover dette er det verdt å nevne at strikkegleden er godt ivaretatt, sammen med lysten på å reise og oppleve verden forøvrig. Nylig var jeg og mamma i Berlin, en fabelaktig by jeg desidert vil reise tilbake til. Og, allerede kommende onsdag setter jeg og ei venninne, nok en Marthe, snuten sør-østover med destinasjon Thailand. Jeg er også veldig glad for, og føler meg privilegert over å få muligheten til å sitte nok ett år i styre for IKS (interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser). Jeg har vært på Kristian Valen show med mamma og Vidar, showet til den fantastiske dama Anne- Kat Hærland med mamma, og senere julelatter med fine venner. 


Jeg er ganske så lik meg selv som jeg var for nærmere ett år siden med mange jern i ilden, og jeg kan ikke si at jeg har lært meg å praktisere ordtaket "litt etter litt", da jeg også har meldt meg opp til syv eksamener denne våren. 

tirsdag 11. mars 2014

Endelig tilbake

Det er lenge siden jeg har skrevet noen ord her på bloggen, faktisk så lenge siden at det føles litt merkelig og igjen skulle gå inn her for å skrive. Jeg har tenkt mye på hva jeg skal skrive, men egentlig aldri vært i tvil om jeg skulle fortsette å blogge eller ikke. En ting er når man holder noe ved like, som å skrive her inne jevnlig, noe helt annet blir det når det nesten er ett år siden sist innlegg. Da blir terskelen  utrolig mye større, og tankene som "hva er vel viktig nok til at jeg skulle ha skrevet om det, etter å ikke ha skrevet et eneste ord på alle de månedene?" Konklusjonen ble lett at det er ingenting som egentlig er så viktig, og derfor har den ligget brakk altfor lenge.

Helt til i dag, hvor jeg endelig fikk bestemt meg. Jeg vil ikke la den ligge der ubrukt lenger! Jeg er stolt over å ha delt så mye av meg selv, glad for at ordene mine har hjulpet mennesker der ute, noe jeg også håper de også kan gjøre det i fremtiden. Jeg føler meg privilegert etter å ha fått så mange utrolig fine og gode venner og bekjente, samtidig som jeg har fått mulighet til å bli kjent med meg selv enda bedre. Jeg har vokst. Det å utrykke seg skriftlig og dele med andre har bidratt positivt i min prosess. Jeg får brukt min glede over å skrive.

Men så tilbake til det store spørsmålet.. Hvor skal man starte? Skal man starte med en oppdatering så lang at ingen orker å lese alt, eller skal man bare hoppe rett i det? Jeg vet at det er mange som følger med på instagram (marthe_a), og på facebook, så alt er jo ikke nytt for alle, men jeg tenkte at en liten oppdatering ikke var så dumt, men jeg tar det litt etter litt.

Men, lurest av alt, hva lurer dere på? Hvor vil dere jeg skal starte?

Gleder meg til å komme ordentlig igang igjen! Det føles godt.




tirsdag 16. juli 2013

Long time ago

Oi..

Det er så lenge siden.

Jeg har lyst til å skrive igjen, men i hvilken ende skal jeg begynne?

Det har skjedd veldig mye på denne tiden.


søndag 7. april 2013

Ett år eldre enn i fjor ved disse tider

Over 1 måned siden sist innlegg er vel litt i det tregeste laget? Jeg har hatt mye på hjertet og ønske om å dele, men det har ikke blitt slik allikevel. Det er ikke alltid alt blir som man hadde tenkt, heller ikke for meg.

Først til bursdagen min. Fredag 5. april kunne jeg våkne opp til strålende sol og et faktum av at jeg var blitt et år eldre, nå 21 år gammel. Det høres vel ut som en klisjé hvis jeg så mye som nevner at tiden har flydd avgårde. Det føltes fint å ha bursdag sett bort i fra at jeg synes det er trist og tenke på at jeg i enda et år har levd i en strevsom hverdag med dominerende spiseforstyrrelse. Men sett på en annen side har tiden som har gått gitt  mer selvinnsikt og livserfaring som jeg ikke ville vært for uten. Bursdag er fint, og ikke minst er det svært hyggelig, nærmest  overveldende med så mange gratulasjoner og hilsninger fra fjern og nær.

Jeg feiret på lørdagen med familie hos mamma og Vidar. Et koselig bursdagsselskap med koldtbord bestående av så mye mat at vi sikkert kunne bedt med hele bygda med på feiringen. En av rettene var en kyllingpai som mamma hadde laget, den var sinnssyk god! Vi spiste Hurra-for-deg marsipankake med vin kaffe. Og, det ble ingen bursdag uten gaver denne gangen heller, jeg fikk utrolig mye fint! The north face bag i størrelse L, Becksøndergaard skjerf med stjerner, kaketine med fat, Glassbolle fra Rosendal, Glassbolle fra Gjøvik glassverk, hjemmestrikket mariuslue, strikkebok, kokeboken til Wenche Andersen på God morgen Norge, blomst, penger, serviettholder, gavekort, kakegafler og et skjerf til :-) Ja, jeg fikk veldig mye fint for å si det slik!

 

søndag 17. februar 2013

Avisartikkel - psykiatri kutt

I oktober var jeg i avisen angående nedskjæringene psykiatrien i Norge står ovenfor. (Les artikkel oktober) Her i Oppland er det mye som skjer og det som ligger meg nærmest er at avdelingen 1C på Reisvoll, som behandler alvorlige spiseforstyrrelser skal flyttes. Jeg har selv fått uvurderlig hjelp ved avdelingen gjennom to innleggelser. Missforstå meg rett, det er ikke det at jeg ikke bryr meg om noe annet som justeres og ned-skjæres i psykiatrien, fordi det gjør jeg virkelig og jeg synes det hele er en stor tragedie. Vi snakker ikke lenger om pasienter og kvalitet, det som burde være det viktigste av alt er byttet ut med tall og regnskap. Dessverre.

I begynnelsen av januar var jeg nok en gang i lokalavisen, Oppland Arbeiderblad. Det er en oppfølging til den forrige artikkelen. Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger på denne artikkelen, både fra fagmiljøet og folk jeg kjenner, det settes veldig stor pris på!












fredag 15. februar 2013

New look

Ofte er det ikke så mye som skal til før man blir fornøyd. Jeg har lenge villet endret utseende på bloggen og har prøvd meg litt frem. Nå ser den slik ut, og det er nok slik du vil komme til å se den fremover! Jeg er fornøyd med et mer drømmende utseende!

Q. Hva synes du? 

Dagbehandling ved Regional Avdeling for Spiseforstyrrelser

Det har vært stille på denne fronten, men det betyr ikke nødvendigvis at det ikke har skjedd noe i livet mitt. Det har skjedd mye, så mye at jeg verken har funnet tid eller krefter til å skrive. Jeg er igang med dagbehandlingen på RASP (Regional avdeling for spiseforstyrrelser) på Ullevål. Har nå fullført min andre uke. Personlig føler jeg at jeg har fått en litt dårlig start på behandlingen på grunn av at jeg var ganske dårlig før jeg kom til behandlingen. Helgen før jeg skulle starte opp ble jeg innlagt på medisinsk avdeling, igjen, dehydrering var grunnen. Nå tar jeg det steg for steg med tanke på re-ernæringsprosessen i samråd med gode hjelpere. Jeg føler meg trygg og ivaretatt, og det er godt å ta med seg videre i jobbingen!

Jeg vil tro at jeg ikke var alene med å grue meg før jeg skulle inn i denne behandlingen  man er jo naturligvis spent på hva som møter en, hvordan de andre pasientene er og hvordan vi sammen klarer å utarbeide et miljø, vil det være godt eller ikke? Hvordan er de som jobber der, min kontakt og de andre? Vil tilbudet som består av måltider og oppfølging rundt dette, ulike grupper bestående av ernæringslære, kognitiv terapi og mindfulness, samt individualterapi og andre faste rammer hjelpe meg på rett vei, på vei til målet mitt som selvfølgelig er å bli FRISK?

Jeg er oppriktig glad for at jeg dro og jeg skal gjøre alt jeg kan for at jeg skal komme meg på rett vei. Jeg føler at miljøet ved dag-avdelingen er et styrkede, her er det stor takhøyde og gode muligheter for å gjøre endringer.

Jeg er så heldig å ha fått overnatting på pasienthotellet da jeg har noe reisevei. Så mandag til torsdag er jeg i Oslo. Før jeg dro var jeg kun ved tanken noe bekymret for hva jeg skulle bruke kveldene til, men det ser ikke ut til å bli noe problem. Jeg har mer enn nok å gjøre og jeg trives veldig godt med det å være i Oslo.

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails