Nyttårsforsetter

Det nye året er rett rundt hjørnet og det er tid for å skrive hva man håper å få ut av året som kommer, såkalt nyttårsforsetter. Man kan jo ha mål om mye, men det er vanskelig synes jeg å skulle sette fingeren på akkurat hva jeg ønsker å sette som mål for det nye året. Jeg tenker da kanskje mye på om jeg ikke klarer å holde det og det gjør det vanskeligere å finne disse målene, hvem vil vel misslykkes?

I alle fall, jeg har da noen mål som jeg håper jeg klarer å gjennomføre, selv om jeg ikke skal ha så altfor store forventninger om det.

• Få meg førerkort.
• Kjøpe meg bil.
• Dra til Reinsvoll slik at jeg kan bli bedre og får nytta av terapi poliklinisk.
• Begynne på skolen til høsten.
• Slutte med avføringspiller.
• Bli flinkere til å spare penger.

Det er mange mål jeg kan sette meg for det nye året når jeg tenker over det og mye av det går på sykdom, men det føles feil å skrive det under overskriften nyttårsforsetter siden det er mål som hele tiden må jobbes mot for å komme videre og som heller går unner en overskift som motivasjonsfaktorer, som for eksempel mer normalt forhold til kropp, mat og trening.

Ellers har jeg også noen planer som allerede er spikret, det er også noe absolutt ser frem til og som jeg kan jobbe mot!

• Ørkensafari i januar med familien.
• Gran Canaria i vinterferien med Tonje.
• Konsert med Robyn i mars med Tonje.
• Mallorca i to uker med familien i juni.
• Show med Lisa Williams i høst.
• Gi bort alle klær som er for små.

Jeg ønsker alle et riktig Godt nyttår med et så godt som mulig år i vente!

Nyttårsaften i fjor, Gran Canaria

Bilder av rommet mitt

Q: Hva synes du om rommet mitt?

Ørkensafari i Sahara

Du leste rett, vi skal på safari i Sahara allerede i slutten av januar. Jeg har lenge hatt lyst til å skrive dette her, fortelle dere om programmet som venter oss der nede, men siden dette var en julegave og bursdagsgave til mamma fra meg og samboeren hennes kunne jeg ikke røpe det før julaften hadde vært. Så altså den 25. januar setter vi kursen mot Afrika, Marokko nærmere bestemt Marrakech. Dette blir en spennende reise som jeg tror alle gleder seg masse til!

Dag 1: Vi ankommer flyplassen i Marrakech, finner bagasjen og pakker det mest nødvendige i sekken og resten i kofferten. Ca klokken 11:00 blir vi hentet av guide fra Zbartravel som skal ta oss gjennom en fire-dagers tur i verdensstørste varme ørken, Sahara. Vi drar østover via fjellpasset Tiz’n Tiscka. Vi tar en avstikker til den flotte Kasbah Ait Ben Haddou som står på UNESCO’s liste over verdensarv. Videre via ørkenen – og filmbyen  Ouarzazate (hvor filmer som The Gladiator, Lawrence og Arabia og Last Temptatiojn og christ har blitt spilt inn), og gjennom den vakre  Draa dalen med små berberlandsbyer, palmer og oaser. Ved ankomst Zagora blir det innlosjering på hotell. Denne dagen inneholder Transport, guide, lunsj, middag og overnatting. 

Dag 2:Etter å ha våknet, spist frokost og sjekket ut av hotellet fortsetter turen videre mot Sahara og på veien stopper vi ved keramikk cooperativet i  Tamegrout. Vel fremme i nomadelansbyen M’hamid venter dromedarer og gudide og tar oss med innover i Sahara. Over Hammada og sandyner til vi slår camp i en oase i ørkenen. Da spiser vi middag og overnatter. Denne dagen inneholder transport, guide, frokost, lunsj, middag og overnatting i Bivouac.

Dag 3:Du våkner med sola, inntar en god frokost – og duver av gårde på dromedar innover i ørkenen ca. 2 timer.  Etter lunsj blir det transport med 4x4 ut til de store sanddynene ved Chegaga. Her kan man prøve sandboarding , gå en solnedgangstur eller rett og slett ta livet med ro og nyte  alle de fine opplevelsene. Også i natt overnatter vi i en bivouac. Denne dagen inneholder guide, frokost, lunsj, dromedarer, sandboard, middag og overnatting i en bivoac. 

Dag 4:Etter en god frokost kjører vi videre gjennom ørkenen, via Foum Zugid og teppelandsbyen Tazenakte-, og deretter tilbake til Marrakech. Vi blir kjørt til hotellet vi skal overnatte på som heter Kenzi Semiramis Hotel og en er overraskelse fra meg. Det ligger i Marrakech, ikke langt i fra flyplassen. Det er et 5’stjernes hotell, med alt inklusive.Denne dagen inneholder transport, guide, frokost og lunsj. 

Bildebeskrivelse (F.V):

Bilde nummer 1: Tiz’n Tiscka
Bilde nummer 2: Kasbah Ait Ben Haddou
Bilde nummer 3 filmbyen  Ouarzazate
Bilde nummer 4: Draa dalen

Bilde nummer 5: keramikk i Tamegrout
Bilde nummer 6_ M’hamid
Bilde nummer 7 dromedarer
Bilde nummer 8 Bivouac

Bilde  nummer 9: dromedarer
Bilde nummer 10: 4 x 4
Bilde  nummer 11a: solnedgang
Bilde nummer 11b: sandboarding
Bilde  nummer 12: kos i bivoac

Bilde nummer 13: Foum Zugid
Bilde nummer 14: tepper fra Tazenakte

Ny kjole

Må nesten le at jeg er en av de utallig mange menneskene som nærmest stormer kjøpesenteret da det "endelig" åpner igjen. Det brenner i lomma etter å få brukt penger, nesten så det settes fyr på en og hver.

I dag kjøpte jeg meg en kjole og et skjørt, har bare bilde av kjolen.

Har ikke skrevet så mye de siste dagene. Svaret er ganske enkelt fordi jeg ikke har ord for hva jeg føler, det er jul og det er mye som skjer. Det ble litt forandring i planene her, vi skulle egentlig på hytta i noen dager, men det var for kaldt til å dra så vi tok heller en dag hos noen slektninger i Valdres. I dag har jeg som sagt vært en liten tur på kjøpesenteret og i morgen skal jeg være med Tonje til byen. Har noen julegaver jeg skal bytte også.

Ja.. Ikke så mye mer å skrive, jeg kommer sterkere tilbake!

Julaften

Da er jula over, neida- men julaften. Jeg har hatt en fin julaften og kjenner at jeg er sliten. Dagen i dag var kjempegrei med avslapping for fullt foran reisen til julestjernen og Mikkes jul, men så kom det store KLESPROBLEMET! Egentlig visste jeg hva jeg skulle ha på meg, så det var egentlig ikke noe problem, men så ombestemte jeg meg og da ble det ikke så mye å velge i da mesteparten er for lite. Etter enorm fortvilelse og noen tårer fant jeg omsider ut hva jeg skulle gå med og julaften kunne begynne.

Vi spiste julemat hos bestemor etter vi hadde vært på kirkegårder for å tent lys. Åpnet pakker, det var masse pakker i år også. Jeg fikk mange fine pakker som blant annet lys, såper og kremer, sokker, ullstilongs, film, lykter, drikkeflaske, lue, osv osv..  kjempefornøyd med alt jeg har fått. For det meste så ønsket jeg meg penger så fikk en god del av det også nesten 5000 kroner, oOOooO ! Og, en ting som var veldig morsomt var at jeg vant på et flakslodd jeg hadde fått i gave fra noen slektninger, og vet dere hva? Jeg vant 2000 kroner! Jippi! Dette har vært en fin julaften!

Enda en ting som var festlig var at kjøkkenhåndkleet klarte å komme seg inni miksmasteren da vis skulle vispe krem til riskremen. Skal si deg at det var krem utover vegger, benker og gulv! Ikke noe vitsi å vaske til jul, bedre å ta vasken etterpå, he he!

GOD JUL

Det er morgenen på selveste dagen, nemlig julaften. Gjennom et julebord og en tradisjonsrik kveldsmat her hjemme på lille julaften har jeg fått noen smakebiter på hva julen har å by på matmessig. Jul handler om mye mat, mye lukter og mye kos. Det er vanskelig selv om jeg i år gleder meg til denne tiden også. Julen er i år ikke bare fylt med en grusom angst, men forhåpentligvis noen positive opplevelser sammen med familien også.

Juletrepynting har også foregått for fullt i går kveld, sammen med katten som synes det er veldig stas å ta ned igjen alle julekulene, han har ikke skjønt at vi henger de opp og ikke tar de ned! He he.

Julekvelden skal feires hos bestemor og bestefar, sammen med mamma, Viktor og oldemor. Det er en tradisjon vi alltid har hatt og den blir nok ikke borte med det første. Det blir ingen ordentlig jul om den ikke feires der. Nå er det tegnefilmer på rad og rekke som skal ses i pysjen, det er også typisk jul for meg. Vi ble vekket med gløgg på senga av Viktor (samboeren til mamma), det var veldig koselig - her var det jul fra første stund! Etter vi har ordnet oss skal vi på to forskjellige gravplasser, til stemoren min som døde for en del år siden og til oldemor som døde for to år siden. Jeg synes det er så ålreit å tenne lys for dem!

Klokken 17 skal vi ha begynt å spise, vi spiser til sølvguttene synger julen inn.Trodde vi ikke hadde så mange tradisjoner, men her kommer de så det holder. Jul er jo tradisjoner da! Deretter blir det pakker, gleder meg til dem!

Ønsker alle lesere en riktig god jul og at julen blir så bra som mulig for alle sammen.
GOD JUL!

Klær er et evig problem

KLÆR. Det er et stort problem som jeg kunne ha skrevet side opp og side ned om. Hver eneste gang jeg skal bort -det slår virkelig ikke feil så prøver jeg klær til den store gullmedaljen. Senga mi blir så full av klær at det nesten ikke er plass til å sove i den, så jeg må ty til sofaen istedenfor. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har mye klær, fordi det har jeg virkelig, men jeg har mye klær som ikke lenger passer og som heller kanskje ikke skal være et mål for at de skal passe igjen. Jeg tok en ordentlig ryddings i klærne mine da jeg flyttet hjem sent i høst, da fylte jeg vel en svart sekk med klær som jeg ga bort til Fretex. Nå, igjen har jeg masse klær som ikke passer, ikke at jeg har gått opp i vekt siden den tid eller kjøpt mye nytt, men jeg tviholder på masse klær i håp om atte ditt og i håp om atte datt! Det er egentlig bare tull og gjør veldig vondt.

I går prøvde jeg masse klær. Du skjønner det at når jeg var innlagt på sykehuset første gangen, altså en del kilo siden, et tosifret tall, kjøpte jeg så mye klær fordi jeg hadde aldri tenkt at jeg skulle veie mer enn det jeg gjorde da. Det har jo skjedd vell og merke, og de klærne passer ikke uansett hvordan jeg vrir og vender på det, trekker inn magen eller holder pusten så jeg blir blå. De er rett og slett for små, alt for små. Jeg har vanskelig for å innse det og de ligger i skapet som en "drøm", tenk om jeg kommer ned i de klærne igjen - da blir alt fint! "Hva er det som blir så utrolig mye bedre med det?" Når jeg hadde alle klærne, og da de passet gikk jeg aldri i dem, klærne er kanskje aldri brukt fordi jeg ikke følte jeg hadde kropp til det, den gjemte jeg i joggebukse og stor genser. Men, nå som jeg kunne tenke meg å gå i et skjørt som er høyt i livet med en topp så er det alt for lite. Jeg innser at jeg må kjøpe nye klær hvis jeg ikke har planer om å gå i tights og tunika resten av livet, heldigvis har det vært på moten lenge!

Alle olabukser, tja, kanskje 15 stykker er for små. Alle kjoler utenom noen få. Alt av shortser. Det er vel mest det som man skal bruke nedentil som er for smått og kjoler som var trange den tid i utgangspunktet. 

Det er ødeleggende for meg, rett og slett. Så jeg skal gi bort klær igjen. Nå skal jeg slå meg hard og gi bort alt som ikke passer, blir jeg tynnere får jeg heller kjøpe nytt, da er jeg i alle fall kvitt en opprett-holdene faktor. Farvel klær i størrelse liten! Egentlig tror jeg alle kvinner, med eller uten spiseforstyrrelse har det sånn innimellom, vi blir av en eller annen merkelig grunn aldri fornøyde uansett hvordan vi fremstiller det. 

Anoreksibehandlingskontrakt

Jeg driver å rydder i papirer, i permer rett og slett. Gjennom sykdomsperioden har jeg permer fulle med papirer som epikriser, ukeplaner, kostlister, kontrakter, osv osv. Jeg sitter her med fire anoreksibehandlingskontrakter i hånden. Husker hvordan den tiden var, og det kjennes ikke godt. Jeg skrev nettopp at det var fire år siden, men det er visst bare 2 år siden. 2 år siden min første innleggelse på sykehus grunnet anoreksi. Alt var veldig strengt og det var ikke snakk på at man kunne gjøre som man ville. Alt var skrevet ned slik at det ikke skulle bli rom for diskusjoner, rom til det ble det jo, men det var få forhandlingsmuligheter.

Jeg hadde et rom, enerom heldigvis, men jeg hadde med glede ligget på et annet rom som hadde hatt fire hele vegger istedenfor det rommet hvor den ene veggen var erstattet med vinduer, et såkalt observasjons-rom. Det står i kontrakten at gardinen skulle være oppe. Jeg prøvde utallige ganger å lukke den igjen i håp om å få litt privatliv, men det tok ikke lang tid før det banket på døren. Denne tiden husker jeg hvor stor pris jeg satt på å kunne få gå selv etter en stund sittende og liggende, det er rart at man kan verdsette en så naturlig ting som det, man merker ikke hvor tøft det er før ting ikke er som de skulle ha vært. Jeg ble kjørt i rullestol utenfor avdelingen, og i seng på undersøkelser hvis det var på morgenen og jeg ikke hadde rukket å fått stelt meg enda. Pleier eller forelder skulle være tilstede under morgen og kveldstellet som skulle vare maks i 15 minutter, jeg kunne være bak skjermbrett, dette var da uten dusj. Dusje kunne jeg gjøre en gang om dagen i maks 10 minutter, også da med pleier til stede. Det var så vondt å ikke kunne få tid for seg selv, kunne gå selv -fordi jeg klarte det jo, eller kunne gå på do alene. Det høres ut som jeg var på tvang, noe jeg ikke var, men allikevel vet jeg ikke om jeg kunne ha skrevet meg ut, det var aldri noe jeg diskuterte med dem.

Mesteparten av tiden hadde jeg sonde-ernæring, men etterhvert også vanlig mat etter en kostliste satt opp av ei dyktig dame. Spiste jeg ikke opp ble jeg ettersondet med tilsvarende kalorimengde. Jeg tellet kalorier som en gal, noe jeg også følte meg som. Jeg ble veiet to ganger i uka. Målet med innleggelsene var å tilføre næring, begrense aktiviteten slik at man oppnår en stabil vekt, og slik at pasienten kommer utenfor øyeblikkelig helsefare.

Selv om dette var en kjempetøff tid og jeg var veldig sliten så fikk jeg ettervert dra på sykehusskolen. Med sondestativ og rullestol bar det bortover korridorene og opp i en høyere etasje. Vi gjorde bare gøy, lagde masse ting, kunne gjøre hva man ville fordi målet var å få tankene over på noe annet. Jeg var stort sett den eldste der, men det gjorde heller ingenting. Den siste innleggelsen fikk jeg også lov til å gå litt tur med pleier eller mamma, utrolig glad for det.

Dette var to innleggelser før jeg ble innlagt på avdeling for spiseforstyrrelser. Det verste var nok at jeg ble kjørt i rullestol fordi jeg ikke skulle bruke så mye energi. Jeg husker den rullestolen så utenfor rommet, øremerket "Marthe". Jeg likte den overhode ikke. Det var liksom livet når den tiden var, det var det eneste det dreide seg om, hvordan jeg skal få ned maten, hvordan jeg skal lure dem trillrundt- rett og slett. Jeg så ikke hva jeg kunne ha gjort på en annen måte der inne før nå i ettertid.

Tidligere strikke-hekleprosjekter

Pannebånd i ulike former og fasonger

 Luer med ulike motiv, pulsvarmere og heklet skjerf


Sitteunderlag i forskjellige farger

Dette er noe jeg har strikket for en stund siden. Jeg har jo strikket ganske mye når det har blitt mye tid til å sitte stille.Det var gull verdt at jeg lærte meg å strikke! 

strikket vin-nisse

Strikket og tovet vin-nisse som rommer en en 3 liter vin fra vinkartong. Den er strikket av garnet fritidsgarn med en oppskrift fra Sandnesgarn. Garnet til skjegget og det hvite er puddelgarn og er kjøpt på garnstudio.

En hektisk dag

En dag som alt skal skje tar på en, særlig når man ikke er vant til å gjøre så mye mer enn litt hver dag. I dag har det tatt nærmest helt av. Jeg var med mamma på nattevakt i natt for at det skulle bli lettere å komme seg til Lillehammer for å undersøke kneet. Kneet mitt har vært mye vondt, og jeg har vært på utallige undersøkelser, hos fysioterapeuter, på NIMI, en kikkehullsoperasjon, osv. Jeg har fjernet løs brusk bak kneskålen, dette var vel i 2006, så det begynner å bli noen år siden. I dag var jeg for å undersøke det igjen og nå tror han at det er en meniskskade på innsiden av kneet, så jeg skal videre på MR for å finne det ut nærmere.

Etter dette tok jeg bussen tilbake til Gjøvik og møtte jeg bestemor på kjøpesenteret. Vi var litt rundt i butikkene før vi satte oss på en kafe og skravlet. Koselig å kunne ta seg til til det nå i julestria. I dag var det også siste samtalen med psykologen min før juleferien, det er litt rart at det er en god stund til det er noen faste avtaler igjen, men heldigvis har jeg opplegg i julen som kanskje vil gjøre det litt lettere og det er nok helt overkommelig. På en måte blir det litt godt å kunne prøve seg litt alene, helt alene uten å vite at jeg skal dit i slutten av uken, eller at en legetime venter på meg. Det var en tøff time hvor Marthe var mye til stede, det var godt å kunne få snakke litt ut og jeg føler meg enda litt lettere til sinns og håper jeg går en fin juletid i møte. Selvsagt gruer jeg meg litt, men jeg gleder meg også og det er jo mye bedre enn å bare grue seg! 

Sosial har jeg også vært i dag. Jeg møtte ei venninne og vi satt og pratet om alt mulig egentlig, det er mye som skal tas igjen når det er sjelden man møtes. Veksling av julegaver som også blir veldig spennende!

Heklet mus og heklet topp

Må egentlig le litt når jeg ser denne musen som egentlig skulle se ut som en elefant med snabel, ordentlig hale og fire bein, men neida, det ble ikke slik så dette er ei mus. Ha ha. Dette er en gave søskenbarnet mitt skal få som nettopp har fått ei lita jente. Oppskriften er hentet her og er strikket i garnet fabel.

Denne toppen heklet jeg for nesten to år siden. Kan vel ikke skryte av at jeg har brukt den så mye, skulle kanskje vært litt lengre, men da denne var ferdig var jeg sikkert drittlei hele heklingen?
Den er heklet i garnet Mandarin Petit og oppskriften er fra Sandnesgarn.

Mandag

Ikke gode treningsopplevelser i det siste. Jeg var på trening i dag, mest fordi jeg følte jeg måtte. Kroppen vil nok ikke det samme og jeg måtte avbryte under styrketimen, 30 minutter før slutt. Det er noe jeg ikke pleier å gjøre, men det er bedre enn å deise i bakken få minutter senere. Svimmel. Jeg synes det er slitsomt å trene for å prøve å holde ut timen istedenfor å trene fordi jeg vil ta meg ut maksimalt for å få utbytte av treningen. 

I dag har jeg vært med mamma en liten tur til Lillehammer, vekslet julegaver med tanta mi og da vært på treningen som ikke ble fullt så vellykket. I morgen blir det en stressende dag for å si det mildt, det vil gå i 110 km/t fra start til slutt. For å ikke stå opp så tidlig skal jeg være med mamma på nattevakt, hun skal kjøre meg til sykehuset på Lillehammer hvor jeg skal undersøke kneet (igjen...), deretter går turen tilbake til Gjøvik med buss, så på trening før jeg skal ha den siste psykologtimen før jul. Etter samtalen skal bestemor hente meg for å hjelpe med meg genseren jeg strikker og så skal jeg møte ei venninne før jeg skal ta bussen hjem klokken 5. Ja, vi snakker virkelig enten eller her i huset. Enten så sover jeg hele tiden eller så er skjer absolutt alt. 

Nå skal jeg se på premieren av Superstars! Gleder meg masse. Ha en riktig fin mandag :-) 

Senk skuldrene det er jul

Det er snart jul, enten man vil eller ikke. Jeg gleder meg litt til jul, hvor gleden kommer fra det kan jeg vel ikke helt fastslå, men det er heller ikke så viktig fordi jeg kan kjenne den og det holder i masse vis! Det er noen år siden jeg kjente at dette faktisk kan bli en hyggelig tid for meg, og bare det lyser jo opp hverdagen. Jeg går altså julen i møte med et åpent sinn om en så god tid som mulig. Jeg mener ikke at dette nøvdvendigvis blir en lett tid, fordi den er jo sjelden det for de som sliter med spiseforstyrrelser, jeg vet i alle fall at det kan være vanskelig for mange. Lenge har jeg gruet meg til jul, men nå har jeg et litt annet syn på årets jul. På julaften skal vi være hos bestemor og bestefar, 1. juledag skal vel feires med familien, men jeg vet ikke om jeg skal være med på det. Det som er godt at jeg bestemmer selv. 2. -4. juledag skal vi på hytta og resten av julen vet jeg ikke enda, nyttårsaften får vi besøk i alle fall. Jeg er ikke borte og blir ikke tatt med bort der jeg vet at det blir vanskelig, jeg kan regulere dette litt selv og det tror at jeg kan tenke på julen med ikke fullt så høye skuldre. 

Det er snart jul og jeg gleder meg, for en fantastisk følelse. 

Dikt "Den store ambivalensen"

Den store ambivalensen,

jeg er på den samme frekvensen,

uten at jeg helt ser konsekvensen

er det vanskelig å hindre turbulensen.

Å velge skal ikke være lett

jeg leter etter en lykke-amulett,

like risikabelt som spillet rulett

Jeg trekker et dypt åndedrett.

Hit og dit, hvilken side unnvike

med en tiltrekningskraft uten like.

Lengsel etter det innholdsrike,

denne gangen kan du få vike.

-Marthe

Lag dine egne islykter

Dette må være en av de fineste og mest rimeligste islyktene man kan få til, og så utrolig enkelt.
Det eneste du trenger er en bøtte fylt med glovarmt vann, så setter du den ut og lar den stå der i et døgn. Hvis det er alt for kalt fryser hele bøtta og da blir det ikke noe lykt, og det gjør det heller ikke dersom det er for mildt fordi da fryser den ikke i det hele tatt. Når bøtta har stått ute i 1 døgn tar du den inn i gangen og lar den stå der i noen få minutter til den slipper bøtta. Deretter tas den med ut igjen og snur den på hodet. Det ser ut som den har fryt helt, men det er bare bunnen og kantene rundt som har fryst, forhåpentligvis. Du bruker en hammer og panker forsiktig i midten på lykten og heller ut vannet som er der. Så er den klar til å sette enten en fallel eller et kubbelys i. Veldig fine og så utrolig lettvint!

Dikt "Den underlige rosen"

Den undelige rosen

En  nydelig rose ses i det fjerne

der det så merkelig begynner å kverne

Her skal alt så fantastisk være

helt til jeg dessverre må ta affære

Det ubeskrivelige varer ikke lenge

og ikke noe jeg lenger må trenge

Her inne skal det ubeskrivelige fenge

men nå kan jeg ikke annet en anstrenge

Den skal lyse vei for gode og rette veier

lyset ser ikke ut til å virke slik som det pleier

Du skulle gi meg kjærlighet og gi meg seier

men, du bare overkjører meg med dine meier

Ostekake og pikekyss

Nydelig oppskrift på ostekake

Dette trenger du:
250 gram biskit kjeks
120 gram smør
125 gram melis
1 boks sæterrømme
1 liten boks følte
250 gram naturell smørost
1 ts vaniljesukker
2 pk gele

Fremgangsmåte:

1. Kop opp den ene pakken med gele med halv vannmengde, altså 2,5 dl vann. La den avkjøles til 37 grader eller mindre bare den ikke stivner.
2. I mens geleen blir kald lager du bunnen på kaken. Smuldre opp kjeksen med fingrene eller en annen smart løsning og bland det sammen med smeltet smør. Når du har blandet det godt sammen tar du det over i en rund form uten bunn, men du bruker et fat som du ønsker å servere kaken på som bunnen. Fordel massen over i formen på fatet slik at det kommer godt ut til sidene også. Avkjøles i kjøleskap.
3. Ostekremen lages i to ulike boller. I den ene bollen pisker du fløte, melis og vanniljesukker stivt og i den andre bollen blander du osten og rømmen sammen. Når begge deler er godt blandet skal det blandes sammen og tilsettes den geleen som da skal være kald nok til å tilsettes kaken, bland også dette godt sammen. Ostekremen helles over i formen da bunden er blitt kald og litt hard. Så må dette avkjøles til ostekremen blir fast. Dette kan ta en stund.
4. Kok opp en pakke med gele med vanlig vannmengde, 5 dl vann. Avkjøl den litt til omtrent 37 grader før du heller geleen over på kaken. Så må den stå til kjøling igjen. Når geleen har blitt stiv tar du av den runde formen og kaken er klar til servering.

- Ostekaken smaker absolutt best hvis man lager den dagen før den skal serveres.

Oppskrift på pikskyss:

Dette trenger du:
500 gram sukker
4 eggehviter.

Fremgangsmåte:

1. Pisk eggehvitene stive.
2. Tilsett litt og litt sukker samtidig som du rører til deigen blir seig. Her må det litt tålmodighet til fordi den skal piskes ganske lenge før den blir seig. 
3. Bruk en kakesprøyte til å forme pikekyssene rett på en stekeplate med bakepapir.
4. Tørk pikekyssene på ca 100 grader i en times-tid.
5. Avkjøl pikekyssene på en rist og server på et fat.

Syden i vinterferien

Jippi! Da er det bestilt sydentur til Gran Canaria, Playa Del Ingles i vinterferien med Tonje! Vi har skreddersydd turen selv da det både var billigst og morsomst. Vi skal dra søndag 27. februar - mandag 7. mars, 8 dager. Den ene dagen går med til reising da vi på turen ned mellomlander i Barcelona og skal være der en stund før vi drar videre til Las Palmas hvor flyplassen å Gran Canaria ligger. Hotellet vi skal ligge på heter El Cisne og ligger midt i byen og bare 150 meter til den populære Maspalomasstranden, midt i blinken rett og slett. Vi skal ha en leilighet med to soverom fordi det var det eneste som var ledig, og så er det balkong der også. Dette blir fint!

Her er en film fra hotellet

Er det noen av dere som har vært der?

Vi gleder oss veldig! Tenk det er jo ikke lenge til heller :-)

Den grå suppa

Det er ikke tomatsuppen hvor pastaen eller brødkruttongene bærer deg som på en sky gjennom livet. Det er ikke der du kan holde deg fast og komme deg opp igjen da alt er som det var før du støtet på denne duppedingsen i suppa. Det er den grå suppa, den uklare. Det er temakveld i dag på IKS, og temaet er den grå supppa. Kan vi sette fingeren på en spessiell hendelse som gjorde at man fikk spiseforstyrrelse, er det flere ting, eller har kanskje livet vært ganske greit egentlig, men så dukket den allikevel opp? Det er noe av temaet i kveld. Du kan lese mer om temakvelden her.

Jeg gleder meg til å sitte på toget, til å kunne strikke uten at man tenker at alt mulig annet skulle ha vært gjort først. Det er jo ikke så mye å finne på på toget for å si det slik, så er glad jeg liker å strikke! Før temakvelden skal jeg også møte ei venninne, det blir veldig koselig!

Ha en fin dag!

Du skremte vettet av meg

Jeg må fortelle der noe. I natt, det må være det verste jeg noen sinne har våknet til. Et enormt skrik, et menneske eller en liten unge hørtes det ut som. Det var en så forferdelig stygg lyd som skar igjennom marg og bein. Det går ikke an å beskrive det. En hes, høy, kvass skrikelyd, skulle tro noen ble drept der ute. Jeg lå i senga og katten satt i vinduet. Jeg turte ikke se. Lyset på gårdsplassen var på, det går automatisk på når noen er der ute. Jeg sendte melding til mamma om at det var noen der ute og at hun ikke kunne ringe, tenk om noen hørte meg. Jeg lå så stille som en mus, med et hjerte omtrent hoppende ut av kroppen. Lyden ga seg ikke. Plutselig var den høy og så var den nesten ikke til å høre, det gjentok seg mange ganger!

Gråtende ringte jeg mamma i all fortvilelse om hva jeg skulle gjøre. Hun sa det var et dyr, men det var overhode ingen dyrelyd jeg hørte. Det var verken nøff, bæ eller mø, uling var det heller ikke. Det var skriking som et lite barn. En hjerteskjærende lyd som gjorde meg stiv som en stokk.

Det ga seg etterhvert. Rundt klokken 4 kanskje. Og jeg måtte forte meg å sove fordi jeg skulle opp igjen om bare to timer. Katten roet seg og la seg tilbake i sengen min, da tenkte jeg at nå er det over, nå er det ingen her og jeg kan sove igjen. Jeg sovnet etterhvert, utrolig nok så redd som jeg var. Det gjenstod bare en bekymring og det var lyset ute, det pleier å gå av etter kort tid, men det gjorde det ikke. Det lyste hele tiden og jeg fikk det for meg at da måtte det være noen der.

Så.. I dag så jeg spor av dyr, masse spor, over alt! I hagen, i en liten vei vi har, rundt huse, ved døra, ved verandaen, absolutt over alt. Spor av enten rev eller rådyr. GURI MALLA! At dette skal skremme en så forferdelig. Jeg tror de må begynne å lære seg en dyrelyd som er mer vennlig enn dette!

Midt i uken

Møte med psykologen. Jeg hadde ventet på denne samtalen, med psykologen min og behandleren på Reinsvoll. H*n var blitt sykemeldt så det ble litt forandringer i opplegget, så det ble en vanlig time hos psykologen. En time som dreide seg om julen, avføringspiller, trening og vekt, og selvsagt innleggelsen. Hvor står jeg i forhånd til å ta det valget nå? - jo jeg er mer åpen for at det kan være en løsning og ser ikke bare negativt på det. Jeg ser også at det er noen ting jeg gruer meg for, og som kanskje gjør at jeg tenker at det ikke er et sted for meg, først og fremst at jeg må veie meg. Jeg tenker at det er det verste, men hadde det fantes en løsning på det som gjorde at jeg slapp ville sikkert vanskelighetene kommet på rad og rekke. Overbevisninger fra spiseforstyrrelsen om at det stedet ikke gjør godt for meg, noe som fornuften ikke er helt enig i, men tydeligvis finner seg i.

Men, jeg vil tro at vekten er det vanskelige.

Det blir rart i julen, ingen timer hos legen og psykologen, de er begge bortreist, og legetimen min får jeg ikke møtt til pågrunn av hyttetur. Det går nok bra, men det er allikevel lenge. Hele julen uten de faste avtalene. Men, jeg skal komme meg igjennom jula. Jeg mener at det er ikke i jula, kanskje den verste tiden for mange som sliter med spiseforstyrrelser er den rette tiden å kreve alle store forandringer, men det handler mer om å holde seg på et ok stadie, og ikke ramle helt ned, rett og slett holde ut for sin egen skyld.

Jeg begynner å glede meg til jul, selv om jeg ikke har mye julestemning for øyeblikket, men merker jo at det begynner å krible i magen, skulle tro jeg var en 5 år da veit du.. 

Dikt "dårlig samvittighet"

Er noen i dårlig humør er det min skyld.
Faller noe ned skulle jeg helst vær der for å redde det.
Krangler noen er det mest sannsynlig om meg.
Rydder noen skulle jeg allerede ha ryddet.

"Det er sikkert min skyld at det regner"

Jeg smeller i døra og gir blaffen.
Knus og knas, jaja, det var bare en vase.
Verden er større enn som så, ingenting overdøves høy musikk. 
Det er ikke utseende som teller.
- det er hvordan vi har det!

"Jeg kan da vel ikke gjøre regn om til sol"

Nære besvimelse

Jeg har gitt bod og det gikk over all forventning. De var litt usikre på blodprosenten min så jeg måtte ta en blodprøve å få sjekket den før jeg kunne gi. Den var 13,0 og den må være over 12,5 for å kunne gi. Altså den har gått opp slik at jeg kunne få gitt i dag heldigvis! Det tok bare ca 15 minutter, og 15 minutter for observasjon etterpå, så det var gjort på halvtimen! Jeg følte meg i fin form da jeg ga og også etterpå. Nå er jeg på kjøpesenteret har gått litt i butikker og sittet på kaffebar, drukket kaffe og spist brødskive med brunost. Nå førstes merkes det, tror det er det det kommer av. Jeg stod i kø for å kjøpe meg en juice på la baguette, og da begynte jeg å kjenne at jeg måtte sette meg for å unngå å svime av. "Neida, dette går så bra vet du Marthe, bare hold køa, det blir snart din tur." Det er snart min tur til hva, til å svime av tror jeg! Det var bord og stoler omtrent 10 meter unna og der skulle jeg sette meg tenkte jeg. Da jeg endelig fant ut at det kanskje var på tide å sette seg, så jeg verket bord eller stoler, alt ble svart i det jeg gikk, eller sjanglet bortover. Det er akkurat som beina forsvinner under en samtidig som lyden blir lengre m lengre unna. Jeg fikk satt meg på en stol i siste liten. heldigvis.

Det er ekkelt med en sånn følelse, og i alle fall å svime av på et kjøpesenter, har gjort det her før og ønsker ikke at det skal skje igjen!

Jeg er helt gjennomvåt. Hvis jeg tar av meg jakka ser det ut som jeg har løpt maraton. Genseren er nærmest til å vri opp, så jeg må kjøpe meg en ny. Orker ikke gå sik, helt svett og så skal jeg møte ei venninne etterpå. I det jeg satt på stolen ringte jeg til ei som er ungsomskontakt her i byen som jeg har hatt litt kontakt med, tenkte at jeg måtte komme meg et sted, men hun tok ikke telefonen og det gikk bra. Nå sitter jeg å drikker juicen jeg endelig fikk kjøpt meg ! he he

Pepperkakehus og islykter

Jeg finner ikke ord, får ikke satt sammen setningene sånn at de beskriver hvordan jeg har det. Jeg føler meg tom, men samtidig fylt.

Jeg gleder meg faktisk litt til jul, selv om julestemningen ikke er her akkurat nå så håper jeg at vi får en veldig fin jul som familie. Mamma har fått fri, såkalt velferdspermisjon som hun får hvis vi ønsker å finne på noe sammen. Det er nettopp det vi har tenkt til i jula. Kunne ha det litt koselig og være der for hverandre på en så vanskelig tid som julen. Vi skal være hos bestemor og bestefar på julaften, og dra på hytta demmes 2.-4. juledag. Kanskje kjøre kanefart også. Jeg gleder meg og det er godt å føle det, til tross for at det er jul og mye fokus rundt mat denne tiden. Det er jo bare litt over en uke til julaften, så tiden går fort enten man vil eller ikke!

I morgen skal jeg til blodbanken og gi blod, min første gang så det blir spennende. Det går nok bra regner jeg med. Jeg har også noen småting jeg skal gjøre i morgen som å levere sykemelding på skolen, handle litt i byen og  møte venninna mi Tonje på kafè! Det blir koselig da, er jo alltid koselig å møte henne.

Ellers i dag har jeg pyntet pepperkakehus med seigmenn og nonstop for det meste, kan vel heller kalle det nonstophuset, er ikke mye av pepperkakefargen man ser akkurat. Det ble fint da! Og, så har mamma laget lykter av vann som er i en bøtte over natten med en flaste i slik at det blir hull for et lys. De ble veldig fine, og det er fler på gang som blir klare i morgen! Gleder meg til å se de med lys i.

Jobbdrøm

Jeg går ikke på skole nå og jeg har ikke fullført mer enn første året på videregående og noen fag andreåret, men jeg har ambisjoner her i livet. Det gjeller jo både (først og fremst?) bli frisk og så få meg en utdanning.

Det er så mye jeg har lyst til, men min aller største jobbdrøm må være å jobbe i luftambulansen. Først utdanne meg som sykepleier, jobbe i to år før jeg kan ta videreutdanning i enten anestesi- eller intensivsykepleie. Deretter jobbe i to år på intensivavdeling, medisinsk overvåkning eller akuttmottaket før jeg videre kan søke i luftambulansen. Dette høres ut som et stramt opplegg, men selvsagt har jeg store planer om å leve på denne tiden også, ikke bare jobbe to år fordi jeg må det før jeg kan gå videre, målet med utdanningen kan jo også endre seg underveis.



Jeg har også meldt meg på som markør for ambulansen, blant annet luftambulansen hvis de skal ha kurs og trenger å øve seg til en virkelig situasjon.

Jeg vil være der det skjer!

Dikt "timeglasset"

Timeglasset
Jeg trenger tid,
den tiden som allerede har rent ut.
Den tiden som egentlig aldri fantes.
Jeg må vente,
vente på at situasjonen forandrer seg.
Den forandringen som aldri skjer,
- hvis jeg ikke vil.

Springbrett

Jeg trenger ikke å ha lyst, synes det er veldig kult og like det, men jeg må ønske det og velge det. Jeg må ønske en forandring for at den skal komme. Innleggelsen på Reinsvoll kan bli mitt springbrett, hoppet inn i en forhåpentligvis lettere tilværelse som ikke er så preget av tvang spiseforstyrrelsen bærer med seg.

- Jeg ønsker en forandring!

Jeg har gått hos psykologen min i tre år, med diverse innleggelser bak meg, ganske mange hvis jeg skal telle. Jeg har bodd for meg selv og jeg har bodd hjemme hos mamma. Det sies at jeg er i en fase hvor man skulle ha merket bedring hvis behandlinger har hjulpet, noe det ikke gjør. Jeg er på et knekkpunkt hvor behandlingen kan gå over i det negative, altså at den er mot sin hensikt. For at jeg skal bli bedre trenger jeg oppfølging hver dag har jeg fått beskjed om. Slik det er nå bruker jeg all energien til trening og det er ikke igjen noe til å jobbe med følelser og tanker man tenker skulle vært snudd på.

Reinsvoll kan bli mitt springbrett , hoppe inn i ett nyere liv

Jeg har klart endringer som fra og ha hjemmetjenesten fire ganger om dagen til å ta mer annsvar, men jeg har det like vanskelig. Det eneste som egentlig er forandret er at legen og psykologen trekker seg lenger unna, mer avstand slik at spiseforstyrrelsen ikke bruker enda mer krefter på å komme unna faste regler og rammer, men bare kjøre løpet. Det som skjer er at jeg er like dårlig, men jeg blir ikke like fort syk, det går over lengre tid og det er skummelt. Det jeg prøver å si er at legen sier at det ikke er fremgang i det vi holder på med og de får ikke gjort mer for å hjelpe meg annet enn å gi meg tilbudet som de mener jeg trenger på Reinsvoll.

- Men, jeg må velge det.

Jeg savner denne tiden til tross for at jeg var sykere hadde jeg mer energi og fikk noe ut av treningen jeg bedrev. 

Overtrent

I dag tidlig hadde jeg en lege time, eller ikke en vanlig lege konsultasjon, men en prat. Jeg gikk inn døra med ganske lite lyst til å sitte å prate. Jeg hadde ikke noe å si og vet ikke svarene trengte seg på.

Jeg har fått konstatert at jeg er overtrent og har vært det i en lengre periode. Hvordan hun kan si det det er jeg litt usikker på, men det kan vises på blodprøver vet jeg. Utifra det jeg forteller om at jeg er så utrolig sliten av å gjøre ingenting, at jeg ikke sover noe godt, lettere sagt har helt vill døgnrytme og har dårlig konsentrasjon osv. er vel med på å bekrefte det. Jeg stiller meg jo ikke akkurat spørrende til hvordan det kan ha blitt slik, fordi jeg har tenkt på det selv mange ganger. Dagene mine består av å stå opp, være våken i noen timer før jeg må sove noen timer igjen. Så bærer det avsted på trening før jeg sover litt igjen og så får jeg ikke sove på natten. Jeg vet at det ikke er bra å snu døgnet, men jeg klarer ikke å stå opp tidlig og ikke legge meg før kvelden.

Jeg synes ikke det var bra å høre det akkurat, fordi jeg vet at det kan gjøre resultatene mine i treningen dårligere, de har sikkert blitt det allerede. For å være ærlig så er det jo ikke så mye resultater å lese av heller, men tanken på at treningen nå kun består av nedbrytning av kroppen eller forbanne energi den egentlig ikke har gjør meg jo ikke glad. I mitt tilfelle er den mest sannsynlig grunnen for at jeg ble overtrent at jeg har økt treningsmengden rask over tid i noen uker og andre uker har jeg holdt det faste treningsopplegget men at kroppen rekker ikke å restituere seg fordi den får ikke nok næring og ikke nok hvile. Det kan også ha kommet av lite søvn og mye stress, jeg vet ikke helt. Jeg ser at jeg burde ta dette alvorlig.

"Jenta med bagen".

21 dager uten avføringspiller

Jeg har klart tre uker, hvordan jeg har klart det stiller jeg et spørsmålstegn til, et virkelig stort et! 21 dager uten avhengighetsdannede avføringspiller er lagt bak meg og alle etter hverandre. I dag er rekorden ødelagt og jeg har tatt dem igjen. Selv velger jeg ikke å se på det som et nederlag, men som en stor seier, så tomler opp for meg. Det er noe jeg har klart til tross for at jeg ikke klarte å la være i dag. Dette må vel være det mest positive jeg har klart å gjøre med min historie med avføringspiller.

Jeg har klart å holde det i sjakk med trening. Trent istedenfor, selv om det ikke gir meg den samme følelsen, så gir det meg nok til at jeg klarer å holde ut. Jeg har også tanken om at det ikke er bra å trene så mye med meg til tross for at det er vanskelig å praktisere det i sin helhet, men ikke verst at jeg tenker det.

I dag har jeg vært så sliten. Planene mine om å dra til byen, trening og møte ei venninne gikk rett i vasken. Man kan jo tenke at jeg klarte å ta mine behov på alvor, at jeg trengte å slappe av i dag. Selv tenker jeg at jeg ikke klarer å ha et så høyt tempo som jeg har hatt i det siste hele tiden, og i morgen er jeg borte fra klokken 07-23. Jeg orket ikke tanken på å trene, løfte vekter og smile til alle folkene. Egentlig skal ikke de pillene være et alternativ for dette, men i dag ble det dessverre det. Snakker kanskje litt på tvers av meg selv, fordi også avføringspillene er jo også noe som tapper meg for energi. Men, det viktigste: JEG JOBBER MED SAKEN!

European Handball Federatio

Vellykket jobb på håndball EM i dag også. Liker å være vakt og kunne bestemme. Liker å ha kontroll.
Jeg har kjøpt meg en genser fra EHF (European Handball Federatio) som jeg ikke har bilde av enda, og ellers i byen i dag har jeg kjøpt meg klær, kan si at jeg ikke klarte å holde kjøpeforbudet mitt. For noen dager siden gikk jeg til innkjøp på denne kjolen og i dag kjøpte jeg meg en shorts til å sove i og en genser.

Dette blir et veldig kort innlegg, men jeg er veldig sliten etter både time hos psykologen som jeg skal skrive mer om i morgen, samt å jobbe på Lillehammer under EM i mange timer. I morgen har jeg også mange planer, skal ta bussen til byen halv 1 og vente til jeg skal trene som ikke er før klokken 4, og etter det skal jeg møte ei venninne og ta en kaffe. Har virkelig nok å gjøre de dagene jeg gjør noe, her i gården er det kontraster!

På bildet ser du de nye klærne, kaffekoppsamlingen under jobbingen og i inngangen der jeg står å tar imot spillere, trenere etc, og andre vip gjester. I dag har blant annet den franske ambassadøren kommet, landbruk-og mat-ministeren samt en statsråd.

Takker igjen for nydelige kommentarer fra dere. Jeg begynner og kommentere kommentarene jeg får her på bloggen min, men dette går ikke utover deres besøk, fordi jeg er på bloggen deres uansett. Grunnen for at jeg vil det er at dere legger ned så mye tid og jeg ønsker å gi et godt svar tilbake, og svare på spørsmål. Og, jeg synes det er hyggelig å kunne gå tilbake å lese et personlig svar på andres blogger så derfor velger jeg å gjøre det samme.

God natt folkens, nå er det kvelden her i huset! :-)

''Du ser godt ut''

"Så godt du ser ut". Jeg har fått noen slike kommentarer i det siste fra folk jeg ikke ser så ofte, de som vet jeg er syk, men at jeg er på et annet stadie i sykdommen nå. Jeg vet at de mener det bare godt og at det bare positivt er ment positivt med det, men jeg klarer ikke helt å tenke at det er positivt ment. Tanker rundt kroppen dukker opp med en gang. Jeg tenker at de ser kiloene, at jeg har lagt på meg, at jeg er større enn jeg var på det tynneste. Er det det som gjør at jeg ser godt ut? Er det smilet de ser? Jeg smiler mye av ekte glede, rett og slett fordi jeg i bunn og grunn er en blir person, men kjenner at skallet også kommer på gang etter gang. Jeg synes selv at jeg ser bedre ut nå enn jeg var på det sykeste, allikevel klarer jeg ikke å se det når de andre nevner det.

Å se godt du er liksom et så koselig ord tenker jeg, og jeg synes det er rart at jeg skal se koselig ut. Det forbinder jeg med vekt. Merkelig, men det er slik jeg føler det.

Noen som tenker det samme?

Til tross for mine tanker og følelser så skjønner jeg at det er jeg som må jobbe med det, og at de mener bare godt! Takk for at dere bryr dere:)

Liker å jobbe under EM

Da er dagen over, en vellykket dag med masse spennende innhold. Først på dagen var jeg på julegaveshopping, og jeg fikk heldigvis kjøpt alle julegavene jeg manglet, så nå er jeg ferdig med alle bortsett fra å pakke inn noen. Det er veldig godt! Deretter bar det videre til håndball EM hvor jeg skulle være funksjoner, og som jeg skal også skal jobbe i morgen og fredag. Jeg fikk i oppgave å stå i vip-inngangen, det vil si hilse på og veilede spillere, trenere, teamledere, dommere osv, samt spesielle gjester som kulturministeren, og andre vip-gjester. Det var morsomt og jeg har sett mange kjente fjes både fra NRK, Tidligere landslagstrener, Kjersti Grini og de nåværende spillerne for Norge, treneren, og resten av lagene. Jeg har fått bruk for mine ikke-eksisterende engelskkunnskaper, men kom rimelig godt ut av det og fikk geleidet de på riktig spor. Det var en del å sette seg inni, hvem som skulle hvor, hvor de hadde adgang, om de var pressefolk, om hadde spesielle billetter, men allikevel ikke skulle gå på vip-inngangen selv om de hadde vip-billett osv. Det var spennende!

Jeg har også fått sett mye håndball, og Norge gikk av med en seier på 11 mål mer enn Frankrike, hvor bra er ikke det? Det var veldig stemning og alle var i godt humør, det smitter veldig. Tror ikke jeg har smilt så mye på så lenge. En annen ting som var litt morsomt er at jeg har vært på tv, flere ganger. He he. Den første gangen var da Norge ankom hallen da jeg stod i inngangen der, og de andre gangene satt jeg ved siden av ambulansepersonell og satt rundt banen som sikkerhetsvakt. Så du meg på tv kanskje?

Ser frem til morgendagen med den samme arbeidsoppgaven, trivdes veldig samtidig som det skjer litt slik at man får med seg mye forskjellig. For eksempel pressen som vil frem i områder de ikke har tillatelse som blant annet garderober og vip-arena.

Ha en god natt folkens!

God dag! God tirsdag! Takk for utrolig mange fine kommentarer i går og mye besøk på bloggen, det gleder meg virkelig. Nå sitter jeg på kaffe, med en cafe latte i hånden. De julegavene jeg manglet er kjøpt og jeg har masse poser å bære på. Gjeller å kjøpe gavene når man har penger til det, før jeg bruker de opp på noe helt annet, har virkelig ikke noe problemer når det kommer til å bruke penger. He he. 

Senere i dag drar jeg rett fra byen og til Lillehammer, jeg skal være funksjonær på håndball EM, og min oppgave er å ta i mot og gjester som kommer for å se på. Jeg skal stå i hovedinngangen/ vip-inngangen. Det blir morsomt, og så får jeg jo sett håndball også. Vi har fått klær vi skal bruke, genser, lue, t-shorte og jakke fra Umbro. Vi skal også ha på oss noen vester som gjør at vi ser mer synlige ut, og et skilt rundt halsen som viser hvem du er og hvor du har lov til å gå. Jeg må le litt
av at jeg skal gå med du slikt som det står security på. Ha en kjempefin dag!

Er det noen som skal se på håndball EM?

Kjole i myk fløyel

Jeg kom over en nydelig kjole i dag, kunne ikke motstå fristelsen så da ble det til at jeg kjøpte den! Kjolen er i merket Tina Wodstrup som er en dansk designer. Stoffet er myk fløyel. Den er veldig god å ha på og kan brukes både til fest og hverdags. Fås også kjøpt på nettet, men jeg kjøpte den i Gjøvik på butikken "Mange ting" til 900 kroner. 

Og, så har jeg vært så heldig at jeg har fått gave fra mamma da hun var i Kiel i helga.Jeg fikk en kjempefin genser (jeg ser litt rar ut, men jeg er egentlig klar for trening) og sokker som går over kneet og maskara. Tusen takk mamma!

Aldri bli frisk?

"Sånn som du fortsetter nå kommer du aldri til å bli frisk".

Jeg husker det så godt. Ordene fra h*n. Spiseforstyrrelsen hadde tatt aldeles over i en diskusjon på et samarbeidsmøte på avdelingen for spiseforstyrrelser der jeg var innlagt. Ordene skar i meg og jeg tenkte, blir jeg virkelig aldri frisk? Skal jeg fortsette å leve slik jeg gjør nå? Jeg hadde tviholdt på motet og håpet om at en dag skal jeg leve det livet jeg ønsker å leve i gode såvel som dårlige perioder. Få til bake mine egne tanker og handlinger. Smile fordi jeg er glad og ha det bra med meg selv. Det var vanskelig å høre dette. Hvis jeg ikke vil leve dette livet, men det er det jeg kommer til å leve resten av livet? -Hvordan skal jeg klare det?


Diskusjonen handlet om treningsmengde. Det ble ganske innviklet i den samtalen. Det var sånn at jeg skulle sykle når vi var på hytta, men jeg kunne ikke sykle så lenge og heller ikke så langt unna hytta. Da blir det ganske begrenset. Samtidig argumenterer spiseforstyrrelsen med de mest fantasifulle argumentene om at det er lettere å sykle enn å jogge, jeg må sykle lenger hvis det er mye nedoverbakker fordi da bruker jeg ikke kroppen så mye og jeg må syke langt! Jeg kan le av det nå, vi satt der og diskuterte med spiseforstyrrelsen om jeg skulle sykle i oppoverbakker eller nedoverbakker. Hvor sprøtt er ikke dette?


Jeg føler jeg har kommetover den kommentaren på møtet, men når jeg er langt nede så dukker den opp igjen og det er veldig vondt. Men innerst inne vet jeg at jeg har forutsetningene for å bli Marthe igjen!

Det må finnes mot for å klarer å fortsette jobben mot målet frisk. Jeg må tenke at jeg en gang blir frisk og holde på håpet hvis ikke føles ting helt umulig. Uansett hvor syk jeg er så er håpet der, kanskje litt gjemt noen ganger, men det forsvinner aldri. Jeg mister motet på å jobbe videre mot målet frisk når jeg hører: uansett om du kanskje ikke blir frisk så kanskje du klarer å leve med det. Det går ikke an å leve med en spiseforstyrrelse, selvsagt kan man klarer ting son skole, jobb osv med spiseforstyrrelsen i prosessen,  men allikevel så er det ikke noe liv med spiseforstyrrelsen.

Nå lever jeg med spiseforstyrrelsen, kan jo med hånden på hjertet si at jeg ikke har noe liv. Jo, jeg lever, men jeg har større følelse av å bare være, enn å leve. Nå lever jeg et spiseforstyrret liv, veldig morsomt og interessant. Ikke akkurat. Står opp om morgenen, følger dens rutiner og regler som det aldeles ikke er lett å fire på. Slik det står, sik det føles -slik skal det være. Uansett om tankene og følelsene er så langt fra hverandre som overhode mulig. Det er ikke slik jeg vil ha det resten av livet, og jeg jobber med saken.

Det er akkurat som den diskusjonen jeg hadde med h*n på Reinsvoll der jeg kanskje skal legges inn igjen om at jeg ikke ville gå tur med henne fordi hun gikk for sakte. Skrittene hennes var mindre enn de andres og da fikk jeg gått en kortere tur. Jeg synes det er merkelig at jeg henger meg opp i så små detaljer egentlig, men de føles så utrolig store når det er de som blir satt i fokus, og da tenker jeg virkelig ikke lenger at det blir håpløst hvis ikke jeg får ordnet opp i det.


Hold fast i motet på å klare det du streber etter, det finnes håp!

Nye sko

Q- Hva synes du om dem?

Juleverksted med videoblogg

Dette MÅ være den mest innholdsrike søndagen på lenge. Det har skjedd så mye, jeg har hatt det så morsomt! Det var juleverksted som sto for tur i dag, med venninna mi Tonje. Hun dukket opp rundt 10- tiden for vi skulle begynne tidlig da vi hadde mye å gjøre. Masse prosjekter og mye unna gjort, mye latter og tårer, konklusjon en utrolig festlig dag!

Dagen startet med å samle kvister til et kvisthjerte jeg skulle lage (med inspirasjon fra Solveig, tusen takk), og en kost vi skulle lage. Det var en utrolig morsom tur 50 meter bortigata opp i en skråning, ikke mye som skal til for å more en stakkar. Deretter satte vi i gang med å lage brente mandler, gode brente mandler og skikkelig brente mandler, hver sin smak! Latter og tårer her også. Vi har også laget masse julegaver, men vi kan ikke vise frem bilder av "juleverkstedet" fordi det kan røpe mange skjønne hemmeligheter som helst skal være hemmelig helt til vedkommende pakker de opp på selveste julaften.

Men, litt av dagen vår skal dere få smake på, i en video faktisk!

Noen bilder av det jeg har laget i dag:

f.v: bilde 1. brikker til å ha under glass, bilde 2. strikket mus, bilde 3. brente mandler, Bilde 4 malte mus i forskjellige størrelser, bilde 5. malt hjerte, bilde 6. Kvisthjerte.

Perfekt fredag

Dette må være tidenes fredag! Det er 21 minusgrader ute, men heldigvis er det langt fler varmegrader, det veldig varmt her jeg sprengfyrer i to ovner. Jeg har tent masse lys, både store og små. Hva er ikke bedre enn å sitte inne i varmen med levendelys i denne vinterkulden? Jeg synes det er veldig godt. Jeg er også hjemme alene fra i dag til mandag, noe som gjør det helt perfekt. Det er så godt å kunne være litt for seg selv noen ganger tiltross for at man bor flere sammen. Om få strakser begynner det håndballkamp på tv2, Norge- Nederland, siste oppkjøringskamp før håndball EM går av stabelen i begynnelsen av neste uke. Kan det bli bedre? Og, oppå det hele så har jeg sett på danseforestillingen Vinterbarn på Lillehammer, det er jo selvsagt dagens høydepunkt. Jeg fikk gratisbilletter av Tonje. Hun danset to danser og er i tillegg med som dansepedagog og laget noen av dansene. Det var en kjempefin forestilling med alt fra hiphop til klassisk ballett, og små og store. Tonje du var veldig flink!

Noen bilder fra danseforestillingen

Gaver i alle retninger

Pakkekalender:
Vi har vært litt på forskudd med å åpne pakkene her i huset siden mamma er borte i helgen så har vi også åpnet pakkene for i morgen og mandagen allerede. Jeg er så heldig og ha en fantastisk pakkekalender som inneholder masse fint og ting jeg har brukt for. Mamma får også pakkekalender av meg, men i år er det ikke sikkert hun får gave alle dagene.

Sydenpakke:
Mamma har vært i syden, skikkelig luksustur, så jeg fikk gaver da også. Jeg er virkelig heldig! Det jeg fikk da mamma var i syden var det sminkesettet fra Gosh, jeg liker det veldig godt, men nå har jeg gått tom og da var det veldig kjekt å få den samme igjen. De steinene er tre såkalte lykkesteiner, og skjerfet er veldig fint synes jeg, litt mer pyntet. Trehjertet liker jeg også veldig godt! En riktig fin gave fra varmere strøk!

Torsdag og fredag

Jeg skrev ingenting i går, det er sjelden det går en hel dag uten noen innlegg, beklager dette så mye. Jeg har vært helt tom for ord. Følelse av å være tom for alt, men nå er jeg tilbake for fullt.

Torsdag:
Jeg var på temakveld på IKS. Veldig gripende og interessant tema, "Jeg er kvinne med er jeg fri". Det var Lisa Arntzen som holdt temakvelden, hun er en aktiv blogger for Aftenposten. Det går mange debatter om dagen om hvordan kvinner skal være. Hvordan vi skal være ovenfor andre og hva vi skal interessere oss for. Alt vi blir utsatt for, sier bare jeg. Uansett om vi vil eller ikke så blir vi utsatt for påvirkning i større eller mindre grad. Retusjerte reklamer som er så utrolig uvirkelige, men som vi ikke ser. Vi tror at det vi ser er virkeligheten, men det er helt umulig.

Media tjener penger på oss, på at vi lar oss bite på igjen og igjen. Jeg gjør det selv, men blir mer og mer bevisst på blant annet alle blader jeg leser. Jeg leser ikke alle de bladene jeg leste før, og det er jeg veldig glad for. Jeg lar meg ikke trekkes ned i gjørma av de bladene jeg vet at ikke gjør meg godt. Dette gir oss dårlig selvbilde og en dårlig følelse av hvem vi er når vi bestandig huger etter det perfekte som egentlig ikke finnes, det perfekte som går over til til å bli det stikk motsatte. De tjener penger på mennesker med dårlig selvbilde, og det er derfor det fungerer for dem å markedsføre seg på den måten gang etter gang og i årevis. Desto verre vi tenker om oss selv, jo mer ønsker vi å kunne drømme oss bort i den såkalte perfekte tilværelsen og bare kjøpe en krem for å oppnå det. Hvis det hadde vært så utrolig lettvint, hvorfor hadde dette vært et problem da, hvorfor lengter vi etter det bedre hvis vi hadde fått det gjennom de produktene som har lovet oss nettopp det? Dette er bullshit. Det er så mye å si om denne saken her, så mye å provosere seg over og diskuteres frem og tilbake. Kristine har skrevet et veldig fint innlegg om dette som du kan lese her.

Jeg har forresten også meldt meg inn som aktivist! Gjør det du også ved å trykke her!

Fredag:
I dag hadde jeg virkelig ingen planer. En hel dag uten noe som helst av konkrete planer. Så utrolig godt! Dagen har blitt brukt til å rydde litt på rommet og støvsugt i huset imens mamma og Viktor var borte en liten tur. Vi har hatt noen på kaffebesøk og vi har sett på tv. Julestemning har jeg også hatt i dag. Jeg og mamma bakte pepperkaker som vi skal henge i vinduet, med julemusikk i bakgrunnen og varm gløgg som ventet på oss. Veldig koselig må jeg si! Jeg har også pakket inn en haug med julegaver og har fått en god oversikt over hvem jeg mangler til og hvem som er klare, og resultatet er at jeg ikke mangler så mange og er veldig glad for det. Jeg har også ordnet nytt design på bloggen min nå, og må si at jeg er ganske fornøyd med hvordan den ser ut nå. Jeg hadde ikke noe imot slik den var sist, men var kanskje litt for mye høst?

Ønsker alle sammen en riktig god helg!

1 år uten tvang

Det er 1 helt år siden, og det er jeg veldig glad for. Dette er den verste tiden jeg har hatt med tanke på spiseforstyrrelsen. Både før, når det foregikk og i ettertid. Jeg håper aldri jeg blir så syk igjen.

Det spruter i alle retninger, og det ser ut som det er mye, men det kan ikke måles. Det er ikke mulig å få væsken som er utover på alt av kontormøbel, speil, vask og gulv samlet opp i et desilitermål. Jeg har ikke kontroll på hvor mye. Det oppfattes som et enormt tap på kontroll, kontrolltap – igjen. Hvordan skal jeg kunne stole på at øynene mine ikke lyver, er det mye eller er det lite? Jeg får mer.  Jeg har ikke noe valg her jeg ligger på sengen med tre voksne personer lent over meg. Tårene triller nedover kinnet og ned puta er nærmest til å vri opp. Det er sondemat det er snakk om, nærmere bestemt tvangsforing. Innleggelse på lukket avdelig, med tvangsparagraf. Det fortsetter og fortsetter. Min stemme er gravd ned langt under bakken, den er ikke-eksisterende for øyeblikket og spiseforstyrrelsen har ingenting den skulle sagt. Måltidet er ikke over enda. Det gjenstår enda en sprøyte fylt av flytende næringsrik sondemat som skal gjøre kroppen godt. Jeg klarer ikke se at dette er det som skal gjøre underverker i livet mitt på dette tidspunktet, men jeg har ingen valg. Jeg stritter i mot, men blir holdt fast og truet med verre alternativer. Jeg er kvalm. Man kan se på det som at det er min skyld at jeg kom hit fordi jeg hadde et valg, man har alltid et valg. Det handler om å velge det rette, men hva gjør man i situasjoner man ikke er i stand til å ta det riktige valget for seg selv? Det er da dette blir løsningen, den siste løsningen. Jeg var innlagt på kringsjåtunet, en avdeling for spiseforstyrrelser. Etter en veldig dårlig periode der inne med gjentatte destruktive handlinger ble jeg innlagt på sykehuset. Jeg hadde fremdeles muligheten til å velge. Velge mellom å ta imot hjelp som i dette tilfelle var næring og væske, kalium var det viktigste. Blodprøveverder var ikke til å skyte av.  

Jeg fikk et rom etter litt vente tid i mottaket på sykehuset. Jeg var heldigvis ikke alene, mamma var der og to ansatte fra avdelingen jeg var innlagt på i utgangspunktet. Tiden føltes lang samtidig som jeg ikke klarte å tenke hva som egentlig foregikk. Det var bare spiseforstyrrelsen som var her. Jeg lå fysisk i sengen, men det var alt. Jeg gjorde ikke mer enn å ligge. Jeg lå og snakket med legen, hvis man kan kalle dette en prat. Jeg lå og forhandlet med legen, forhandlet om livet mitt. Skal/ skal ikke, nærmere oversatt har lyst til å leve/har ikke. Jeg fikk væske med salter, elektrolytter og kalium. Sondemat var uaktuelt for spiseforstyrrelsen på dette tidspunktet. Heller ikke dette klarte jeg utover natten og jeg koblet selv fra. I spenning lå jeg der i håp om at ingen skulle finne det ut, men heldigvis gjorde dem det. Ikke at det var så veldig vanskelig da det luktet salt på rommet samt at det var en dam ved siden av sengen. Nå hadde jeg fattet en beslutning, ikke at jeg klarte å tenke det da, men allikevel så hadde jeg ikke klart det jeg skulle på sykehuset og nå hadde jeg ikke lenger et valg. Jeg husker at jeg ikke orket å stå og pusse tennene mine så jeg ble sittende på sengekanten og kjørt i rullestol til bilen når vi skulle dra.

Det eneste valget var å samarbeide så mye som mulig, eller la være.

Det venter nærmest to timer med tett oppfølging fra de ansatte, før neste måltid står for tur. Livet mitt dreier seg om mat. Tanker rundt mat, hva som skal være tillat og hva man ikke skal unne seg. Hvilken trening man skal bedrive og hva man for all del skal holde seg unna. Hva man skal veie, og hvordan man skal se ut. Det eneste jeg tenker er mat, kropp og vekt.