Det er slik jeg har holdt på i årevis, men det er en forskjell. En stor forskjell som setter følelseslivet mitt opp ned. Jeg orker ikke ha det slik, jeg vil ikke mer. Jeg klarer ikke mer. Jeg vil ha en forandring, så veldig gjerne -og jeg prøve, men allikevel så kan jeg ikke. Jeg ikke klarer å se hvordan jeg skal komme meg ut av sporet når ballen har begynt å rulle, når jeg er fanget i tvangen. Jeg vet at jeg må ut av den for å komme meg ut av spiseforstyrrelsen, de henger så nøye sammen. Det er frustrerende og irriterende. Jeg blir fortvila.
Det er et vanskelig tema, dette med tvangstanker og tvangshandlinger som har blitt mer sentralt i det siste også i behandling, men ser jeg tilbake har det vært sånn ganske så lenge, bare at spiseforstyrrelsen har dekket over det. Spiseforstyrrelsen har styrt skuta med kommandoer fra tvangen, og jeg har bare sittet på, uten å kunne stå for valgene selv. Den har fått næring til å være oppholdende, imens livet er blitt satt på pause. Det er også vanskelig ovenfor seg selv å tenke på en annen måte, og begynne å skjønne hva dette dreier seg om.
Jeg er fortvila!
virker som du er mere motivert nå enn du noen gang har vært.å det er BRA, KJEMPEBRA, SUPERT. :-) Hold fast i det Marthe.skjønner du blir fortvila når tvangen også styrer så mye. Men jeg tror, at med din vilje, pågangsmot og knallharde jobbing vil du klare denne kampen. sakte men sikkert vil du finne kodene som skal til for å knekke disse utfordringene. Og en ting til som er superbra er jo at du nå har blitt mye mere bevisst ifoholdt til hva som er hva. du begynner å få en veldig god innsikt i deg sjøl, og det er en superbra start. vettu vennen. jeg har så stor tro på at du vil klare dette her. men selvfølgelig tar det tid, og du vil komme til å kjenne på hele følelses-spekteret og mange ganger få lyst til å gi opp underveis. MEN DU KOMMER TIL Å KLARE DET. :) er så stolt av deg og den gode jobben du gjør vennen. masse klemmer og gode ønsker fra vibeke =) <3
SvarSlettDet er synd at du nærmer deg utskrivelsen om du nå begynner å innse en del nye ting..Uansett så håper jeg at du får en tett oppfølging etter utskrivelsen også,for du har mye du må jobbe med. Har du vært i,eller skal du i,eksponeringsterapi?
SvarSlettMasse gode tanker og klemmer <3
Kjenner meg veldig godt igjen...
SvarSlettDu er ikke alene! ♥
Jeg kjenner meg også veldig godt igjen! For meg har det både vært slik at jeg har mer tvang når det går greit med maten, og sånn at problemer med maten har ført med seg enda mer tvang, men da i forhold til ting som har med mat og trening å gjøre. Noe som er en del av det hele, så akkurat den biten regnes kanskje ikke som "egen" tvang jeg vet ikke :P
SvarSlettMen det positive med at du nå er klar over det er jo at det er et stort skritt på veien mot å bli kvitt dette problemet. Det skjer selvfølgelig ikke over natta, men det å forstå hvordan det fungerer og kanskje hvorfor er et stort skritt i riktig retning.
Jeg kjenner meg så veldig godt igjen!
SvarSlettDu er kjempeflink til å sette ord på det, Marthe!
<3
Tenker på deg..
SvarSlettKjenner meg igjen, Marthe. Tvangshandlinger og tanker tok helt av da jeg var på Modum og mestret maten bedre. Veldig slitsomt. Det er som om du tetter et hull i et vannrør så øker trykket i et annet. Det gjelder å finne balansen og det er vanskelig, I know.
SvarSlettMen jeg har tro på at du kan mestre dette, du jobber så bra. Du har sikkert hørt det før, men det er et stort skritt frem at du er bevisst på at det er dette som skjer. For da har du mulighet til å endre det, ved å utforske de bakenforliggende årsakene.
Jeg heier på deg, flinka;)
Stor klem
Skjønner godt at du er fortvila. Jeg ville også blitt det. Jeg har det slik noen ganger jeg også. Tuva har mye rett i det hun skriver om balanse og trykk. Håper du finner ut av dette.
SvarSlettMange klemmer til deg, søta:)
Det er rart med hvordan tvangstanker kommer inn i sf. For meg er det sånn at tvang kommer når jeg er undervektig og følger sf-tankene, mens angsten kommer når jeg slipper taket i sf.
SvarSlettDet er godt å lese hvor mye du ønsker endring. Endringen er vanskelig, men ønsket om endring er vel noe av det viktigste for å klare det.
du er utrolig god til å sette ord på det,marthe. Jeg kjenner meg veldig igjen.
SvarSlettJeg har det på samme måte, og jeg har begynt på en medisin som faktisk fungerer. Kanskje du trenger litt medisin for å komme deg litt.
heier på deg<3 klem